USA har hevet dusøren til 25 millioner dollar (304 millioner kroner) for tips som kan føre til pågripelsen av Venezuelas president Nicolás Maduro. Dette ble kunngjort samme dag som han ble innsatt for en tredje periode på seks år.
Den høytidelige seremonien var preget av sterke reaksjoner fra både internasjonale aktører og venezuelanske opposisjonsledere.
Det er også utlovet dusører for informasjon som kan føre til pågripelse eller domfellelse av andre sentrale skikkelser i regimet, som innenriksminister Diosdado Cabello og forsvarsminister Vladimir Padrino. Sistnevnte har fått en dusør på opptil 15 millioner dollar.Storbritannia kunngjorde samtidig sanksjoner mot 15 høytstående venezuelanske tjenestemenn, inkludert dommere og militære ledere, som ifølge det britiske utenriksdepartementet har vært involvert i «undergraving av demokrati, rettsstat og menneskerettighetsbrudd».

Utenriksminister David Lammy karakteriserte Maduros regime som «illegitimt».
EU annonserte at de forlenger «restriktive tiltak» mot Venezuela på grunn av manglende fremgang i å gjenopprette demokrati og rettsstat. Unionen innførte samtidig sanksjoner mot ytterligere 15 venezuelanske tjenestemenn.
Også Canada reagerte med nye sanksjoner. Utenriksminister Mélanie Joly fordømte Maduro og hans handlinger som «skamløse». Hun uttalte at Canada «ikke vil akseptere undergraving av den demokratiske prosessen eller undertrykking av borgernes rettigheter».
Regjeringen i Venezuela har avvist de mange anklagene fra vestlige land og opposisjonsledere.
Tiltaler for narkotika og korrupsjon
Dusøren fra USA er knyttet til tiltaler om narkotikahandel og korrupsjon fra 2020. Den amerikanske regjeringen har anklaget Maduro og andre regjeringsmedlemmer for «narko-terrorisme» og påstått at de har oversvømmet USA med kokain for å skade amerikansk folkehelse.
Maduro avviser påstandene og hevder at USAs økonomiske sanksjoner er årsaken til Venezuelas økonomiske kollaps. USA, på sin side, gjeninnførte oljesanksjoner i fjor etter midlertidig lettelse i håp om å motivere Maduro til å arrangere frie og rettferdige valg.
Nicolás Maduro Moros og hans vei til makten

Nicolás Maduro Moros ble president i Venezuela etter Hugo Chávez’ død i 2013. Etter at Maduro erklærte seier i det svært omstridte presidentvalget i 2018, vedtok Venezuelas demokratisk valgte nasjonalforsamling å påberope seg landets grunnlov. De erklærte at Maduro hadde tilranet seg makten og ikke var Venezuelas rettmessige president. USA har siden 2019 nektet å anerkjenne Maduro som landets leder.
Økende isolasjon
Under seremonien hvor han avla presidenteden, lovet Maduro at hans tredje periode ville bli preget av «fred, velstand, likhet og et nytt demokrati».
«Jeg sverger på historien og mitt liv, og jeg vil oppfylle dette løftet,» erklærte han.
Valget i juli ble bredt fordømt av det internasjonale samfunnet, inkludert av naboland som Brasil og Colombia.
Seremonien var sterkt kontrollert, og de fleste venezuelanske medier fikk ikke tilgang. Utenlandske journalister ble nektet innreise.
Maduro står stadig mer isolert internasjonalt. Blant hans få gjenværende allierte er Iran, Kina og Russland. Bare Cubas og Nicaraguas presidenter deltok på innsvergelsen.
Opposisjonen i eksil
Selv om Maduro ble erklært vinner av presidentvalget, har mange land, inkludert USA, avvist resultatet. De anerkjenner i stedet opposisjonskandidaten Edmundo González som den legitime lederen.
González flyktet fra Venezuela i september og har siden bodd i Spania. Han har nylig reist rundt i Amerika for å samle støtte internasjonalt. Maduro-regjeringen har utstedt en arrestordre på ham og tilbyr en dusør på 100 000 dollar for tips som kan føre til hans pågripelse.
FN-generalsekretær António Guterres oppfordret på fredag til umiddelbar løslatelse av alle som har blitt fengslet uten lov og dom etter valget.