Trumps tidligere kritikk av medlemsland for ikke å bidra nok til alliansens forsvarsutgifter, sammen med hans tidligere tvetydighet om USAs forpliktelser til artikkel 5, har etterlatt en dyp bekymring blant Europas ledere. Europa, som i stor grad er avhengig av USA for sin sikkerhet, kan stå overfor betydelige utfordringer dersom Trump skulle endre USAs rolle i NATO.
Trumps setter tvil ved artikkel 5
Donald Trump har tidligere stilt spørsmål ved USAs rolle i NATO, spesielt i forbindelse med artikkel 5, som forplikter medlemslandene til å komme hverandre til unnsetning dersom et land blir angrepet. Artikkel 5 har bare blitt utløst én gang, etter terrorangrepene 11. september 2001. I et intervju har Trump antydet at han, dersom han blir gjenvalgt, vil revurdere USAs støtte til denne forpliktelsen og foreslått at den bør anvendes fra sak til sak, avhengig av om medlemslandene oppfyller sine forsvarsforpliktelser, spesielt målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar.
Denne tvetydigheten har skapt frykt for at Trump kan undergrave NATOs effektivitet. Selv om det amerikanske senatet må godkjenne enhver tilbaketrekning fra NATO, kan en offentlig uttalelse fra Trump om at USA ikke lenger vil forplikte seg til artikkel 5, være nok til å svekke alliansens troverdighet. Dette ville stilt spørsmål om hvorvidt Europa fortsatt kan stole på USA som en garantist for sikkerheten, noe som kunne ha dramatiske konsekvenser for den europeiske sikkerhetsstrukturen.
Prøvde å utpresse Ukraina
Trumps holdning til internasjonal sikkerhet og hans kontroversielle bruk av USAs innflytelse ble spesielt tydelig i 2019, da han ble anklaget for å ha forsøkt å presse Ukraina til å etterforske Joe Biden, hans politiske rival. I juli 2019 hadde Trump en telefonsamtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, der han angivelig ba Zelenskyj om å starte en etterforskning av Biden-familien i bytte mot militær støtte.
Trump-administrasjonen frøs deretter 400 millioner dollar i amerikansk militærstøtte til Ukraina, midt i en periode der landet desperat trengte hjelp i sin pågående konflikt med Russland. Den militære støtten ble frigitt i september 2019, etter betydelig press fra både kongressmedlemmer og allierte. Trumps handlinger førte til en riksrettssak i Representantenes hus, der han ble anklaget for maktmisbruk og for å ha hindret Kongressen i deres etterforskning.
Selv om Trump ble frikjent av Senatet, reiste saken alvorlige spørsmål om hans bruk av USAs utenrikspolitiske innflytelse for å fremme personlige politiske mål. Denne hendelsen har også økt frykten for hvordan Trump kan bruke USAs innflytelse dersom han blir gjenvalgt, særlig i forhold til NATOs fremtidige rolle og USAs støtte til europeisk sikkerhet.
USAs sentrale rolle i NATO
USA har lenge vært hjørnesteinen i NATO, både når det gjelder finansiering og militær kapasitet. I 2023 sto USA for mellom 67 og 68 prosent av NATOs samlede forsvarsutgifter, som totalt var på 1260 milliarder dollar. Til sammenligning utgjorde de europeiske NATO-landenes forsvarsutgifter bare rundt 30 prosent av dette beløpet. USAs enorme forsvarsbudsjett reflekterer landets globale rolle, men også i Europa er bidraget fra USA helt essensielt for kontinentets sikkerhet.
I tillegg til det økonomiske bidraget, har USA stasjonert rundt 72 000 soldater i Europa, spesielt i Tyskland, Storbritannia og Italia. I tillegg deltar USA i NATOs forsterkede nærvær med styrker i blant annet Litauen, Romania og Bulgaria. Disse soldatene utgjør en kritisk del av NATOs forsvarsstrategi, og mange europeiske land er avhengige av USA for støtte når det gjelder alt fra logistikk til luftforsvar.
Hva kan Europa gjøre?
En ny rapport fra tenketanken New Diplomacy Project foreslår flere tiltak som Europa kan iverksette for å forberede seg på et mulig Trump-gjenvalg. Et hovedforslag er at europeiske ledere bør innlede interne diskusjoner for å komme til enighet om et kollektivt tilbud til Trump. Dette tilbudet kunne inkludere en økning av NATOs forsvarsutgifter, slik at medlemslandene forplikter seg til å bruke minst 2,5 prosent av BNP på forsvar, med kortere tidsfrister for å nå målene. I tillegg foreslås det å innføre økonomiske straffer for land som ikke oppfyller disse målene.
Et annet forslag er å vurdere trusselbaserte forsvarsutgifter i stedet for prosent-BNP-mål. Dette innebærer at NATO-partnere forplikter seg til å møte de utfordringene som Russland og Kina utgjør, med et minimum på 2 prosent av BNP i forsvarsutgifter. Dette ville tillate mer fleksibilitet for å tilpasse forsvarsbudsjettene etter de faktiske truslene som NATO står overfor.
Tenketanken foreslår også at de europeiske landene som er vert for amerikanske tropper, bør vurdere å gi økonomisk støtte til USA for å lette kostnadene ved utplasseringen av amerikanske styrker i Europa. Dette kan bidra til å dempe noe av den økonomiske byrden USA bærer, og kanskje gjøre det mer attraktivt for USA å opprettholde sin tilstedeværelse i Europa.
Etablering av en NATO-bank
Et annet ambisiøst forslag er opprettelsen av en alliert multilateral utlånsinstitusjon, eller en NATO-bank. Denne banken ville kunne tilby lav rente på lån til NATO-medlemmer og innføre en ny finansieringslinje med lengre tilbakebetalingstid. Banken kunne finansieres med innledende innskudd fra NATO-medlemmene og tilby en sentralisert og samlet finansieringsmekanisme for å øke forsvarsutgiftene til NATO-målet på 2 prosent av BNP. Dette ville gjøre det mulig for medlemslandene å investere strategisk i forsvarsinfrastruktur, i stedet for å være begrenset av kortsiktige nasjonale skatte- og utgiftspolitikk.
En slik bank kunne også bidra til å støtte EUs nye forsvarsinnkjøpsmål for EU-medlemslandene, og det foreslås at EU får observatørstatus i banken for å koordinere forsvarsanskaffelser mellom NATO og EU. Dette ville styrke samarbeidet mellom de to organisasjonene og sikre at Europa i større grad kan stå på egne ben når det gjelder forsvarsinvesteringer.
Mens Trump har vist vilje til forhandlinger, spesielt når det gjelder forsvarsutgifter, er det klart at en gjenvalg av Trump kan utgjøre en betydelig utfordring for Europas sikkerhet. Europas ledere må derfor begynne å forberede seg nå, både ved å styrke sine forsvarsutgifter og ved å utvikle strategier for å redusere avhengigheten av USA. Selv om USA fortsatt vil spille en sentral rolle i Europas sikkerhet, må Europa ta grep for å sikre at kontinentet ikke blir stående svekket i møte med fremtidige trusler.
