Den potensielle streiken blant havnearbeidere på USAs østkyst truer med å kaste landets økonomi inn i kaos få uker før det kommende presidentvalget.
Havnearbeidernes fagforening, International Longshoremen’s Association (ILA), har allerede gått ut i streik 1. oktober etter at den nåværende seksårige avtalen, som dekker 45 000 arbeidere fra Maine til Houston, utløp.
Forhandlingene stoppet opp allerede i juni da fagforeningen anklaget arbeidsgivere for å bruke teknologi som omgår fagorganisert arbeidskraft, og partene har ikke møttes siden. Konflikten handler blant annet om lønnsøkninger, helsefordeler og pensjon, men særlig spørsmålet om teknologi og automatisering har ført til fastlåste fronter.
Politisk Dilemma for Kamala Harris
Denne streiken skaper et betydelig politisk dilemma for visepresident Kamala Harris, som for tiden er demokratisk presidentkandidat. Harris har i sin kampanje forsøkt å balansere mellom å støtte fagforeningene, som tradisjonelt er en viktig del av den demokratiske koalisjonen, og samtidig fremme en næringsvennlig økonomisk politikk. Hun har fått støtte fra flere store private fagforeninger, men har også møtt motstand fra enkelte grasrotmedlemmer, blant annet i Teamsters-unionen som har valgt å ikke støtte verken Harris eller Trump.
Under en tale til Economic Club of Pittsburgh uttalte Harris at hun «alltid har vært og alltid vil være en sterk støttespiller for arbeidere og fagforeninger», i et forsøk på å styrke sin posisjon blant arbeiderklassevelgere i Rust Belt. Men den pågående streiken kan vise seg å bli en utfordring for hennes kampanje, ettersom den potensielt vil forårsake store økonomiske forstyrrelser i en kritisk valgperiode.
Gyllen Mulighet for Trump
Samtidig ser den tidligere presidenten Donald Trump streiken som en mulighet til å gjenta suksessen fra 2016, da han vant mange arbeiderklassevelgere i vippestater. Trump kan bruke streiken som et eksempel på det han har kalt «Biden-æraens feil», og hevde at den nåværende administrasjonen har påført forbrukerne høye priser og forsyningskjedeproblemer.
Den potensielle streikens økonomiske konsekvenser er alvorlige. Analytikere fra JPMorgan anslår at en streik kan koste den amerikanske økonomien 5 milliarder dollar om dagen, noe som tilsvarer omtrent 6 prosent av bruttonasjonalproduktet uttrykt daglig. For hver dag havnene er stengt, vil det ta omtrent seks dager å rydde opp i etterslepet.
Biden Nektet Å Gripe Inn
Det amerikanske handelskammeret har også uttrykt bekymring over streiken. Presidenten for handelskammeret, Suzanne Clark, oppfordret Biden til å bruke sin myndighet til å forhindre en arbeidsnedleggelse i 80 dager, og sa at det «ville være uforsvarlig å la en kontraktstvist påføre økonomien et slikt sjokk.» Biden har imidlertid sagt at han ikke planlegger å gripe inn, og Det hvite hus har gjentatt at de ikke vurderer å bruke den føderale Taft-Hartley-loven, som ville tvinge arbeiderne tilbake på jobb mens forhandlingene fortsetter.
Fagforeningslederen i Fokus
Midt i denne kontroversen står ILA-president Harold Daggett, en skikkelse som har vært i rampelyset gjennom hele sin 57 år lange karriere i fagforeningen. Selv om han er kjent som en forkjemper for arbeidere, har han også vært omgitt av kontroverser, inkludert anklager om forbindelser til Genovese-krimfamilien, en av de beryktede mafiafamiliene i USA. Justisdepartementet har tidligere tapt to saker mot Daggett, og han har nektet for å ha noen kriminelle bånd.
Med streiken i gang, gjenstår det å se hvilken politisk effekt den vil ha på det kommende valget, og hvorvidt det vil påvirke Harris’ sjanser i kampen om Det hvite hus, samtidig som Trump forbereder seg på å utnytte enhver misnøye blant arbeiderklassevelgere.
