Det amerikanske presidentvalget 2024 nærmer seg raskt, og med det blir det tydelig at valget mellom visepresident Kamala Harris og tidligere president Donald Trump er svært tett. Den siste ABC News/Ipsos-målingen, produsert av Langer Research Associates, viser at Harris leder med kun 2 prosentpoeng over Trump blant sannsynlige velgere, med 50 prosent mot Trumps 48 prosent.
Blant alle registrerte velgere er ledelsen enda mindre, med Harris på 49 prosent og Trump på 47 prosent. Dette tette løpet minner om tidligere valg, hvor marginene mellom de to store partiene har vært hårfine.
Saker som driver valget
Selv om meningsmålingene viser et jevnt løp, er det klare forskjeller i hvilke saker som appellerer til velgerne på begge sider. En av de mest fremtredende sakene er immigrasjon, hvor 56 prosent av amerikanerne nå støtter deportasjon av alle udokumenterte immigranter, en økning på hele 20 prosentpoeng fra åtte år siden. Dette styrker Trumps posisjon, som har gjort innvandringspolitikk til en hjørnestein i sin kampanje. Trump har en ledelse på 10 prosentpoeng når det gjelder tillit til å håndtere immigrasjon ved den sørlige grensen, en av hans mest sentrale saker siden han først stilte til valg i 2016.
På den andre siden av spekteret finner vi abortspørsmålet, som er en av Harris’ sterkeste saker. 56 prosent av amerikanerne støtter Harris’ syn på at den føderale regjeringen bør gjenopprette tilgangen til abort slik den var før Høyesterett fjernet den konstitusjonelle retten til abort i 2022. Bare 41 prosent støtter Trumps syn om at hver stat skal avgjøre spørsmålet selv. Dette gir Harris en 15-poengs ledelse over Trump når det gjelder tillit til å håndtere abortsaken, som har blitt en av de mest betente spørsmålene i amerikansk politikk etter Høyesteretts avgjørelse i Dobbs v. Jackson Women’s Health Organization.
Økonomien og fremtidsperspektiver
En annen sak som preger valget er økonomien, som alltid har vært en nøkkelfaktor i amerikanske valg. Ifølge den siste meningsmålingen sier 44 prosent av amerikanerne at de har det verre nå enn da Biden tiltrådte som president. Dette er blant de mest negative resultatene siden 1986 og speiler en vedvarende usikkerhet i befolkningen. Selv om inflasjonen har avtatt og sysselsettingen er sterk, mener 59 prosent av de spurte at økonomien blir verre, mens kun 23 prosent sier at den blir bedre. Denne pessimismen gir Trump et solid forsprang på 53 prosentpoeng blant registrerte velgere som mener at økonomien forverres. Her leder Trump med 74 prosent mot Harris’ 21 prosent.
Optimismen omkring landets fremtid er også delt, med 51 prosent av velgerne som mener at USAs beste dager ligger foran, mens 47 prosent mener at de ligger bak oss. Dette perspektivet gjenspeiles også i kandidatvalgene. Trump, med sitt budskap om nasjonal tilbakegang, leder med 27 prosentpoeng blant dem som mener at landets beste dager ligger bak oss, mens Harris, med sitt mer optimistiske syn, leder med 28 prosentpoeng blant dem som mener at USAs beste dager fortsatt ligger foran.
Forskjellige økonomiske forslag
De to kandidatene har presentert svært ulike økonomiske forslag som appellerer til forskjellige deler av velgermassen. Et av Trumps mest populære forslag er å fjerne inntektsskatt på trygdeytelser, som får sterk støtte fra 55 prosent av de spurte. Harris’ mest populære forslag inkluderer skattelette for lav- og middelinntektsfamilier med nyfødte barn, et tak på fortjenesten matvarefirmaer kan tjene på dagligvarer, og tilskudd til førstegangskjøpere av hus. Disse tre forslagene får også sterk støtte fra velgerne, med en margin på 10 til 23 prosentpoeng.
På den andre siden får Trumps forslag om å kutte selskapsskatt langt mindre støtte og møter sterk motstand. Til tross for dette har Trump fortsatt en liten ledelse når det gjelder tillit til å håndtere økonomien, med 8 prosentpoengs margin over Harris. Han leder også på spørsmålet om inflasjon, med en ledelse på 7 prosentpoeng. Dette viser at til tross for visse upopulære forslag, har Trump fortsatt sterk støtte på økonomiske spørsmål, som mange ser på som avgjørende i valgkamper.
Demografiske forskjeller
Kampen mellom Harris og Trump følger også de tradisjonelle demografiske skillelinjene. Harris har en ledelse på 9 prosentpoeng blant kvinner, med 53 prosent mot Trumps 44 prosent, og hun gjør det spesielt sterkt blant kvinner under 40 år, samt blant svarte og latinamerikanske kvinner. Hun leder også blant høyskoleutdannede, en av de mest pålitelige velgergruppene når det gjelder oppmøte ved valgurnene.
Trump på sin side leder blant menn, med 52 prosent mot Harris’ 44 prosent, og han har en solid ledelse på 19 prosentpoeng blant hvite menn. Han gjør det også sterkt blant latinamerikanske menn og yngre menn i alderen 18-39 år. Dette kjønnsgapet mellom kandidatene, som har vært en vedvarende faktor i amerikanske valg siden 1996, er tilbake til sitt typiske nivå med en gjennomsnittlig forskjell på 17 prosentpoeng.
Blant svarte velgere er støtten til Harris fortsatt sterk, men noe lavere enn i 2020. I den siste målingen har Harris 82 prosent av de svarte velgernes støtte mot Trumps 13 prosent, sammenlignet med 87 prosent mot prosent i 2020. Disse forskjellene er imidlertid ikke statistisk signifikante, og det er fortsatt klart at Harris har sterk støtte blant svarte velgere, spesielt blant svarte kvinner.
Sluttspurt i vippestatene
Valget sannsynligvis blir avgjort i vippestatene, hvor valget er så jevnt som det kan bli. I syv avgjørende vippestater – Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, Nord-Carolina, Pennsylvania og Wisconsin – står det likt mellom Harris og Trump med 49 prosent hver. Dette betyr at utfallet av valget i stor grad vil avhenge av velgerdeltakelsen og hvordan kandidatene klarer å mobilisere sine baser i disse nøkkelstatene.
Det amerikanske presidentvalget 2024 ser ut til å bli et av de jevneste i nyere tid, med små marginer mellom kandidatene og avgjørende saker som trekker velgerne i ulike retninger. Økonomi, immigrasjon og abort er blant de mest fremtredende temaene, og begge kandidatene har styrker på hver sin side av disse debattene. Hvordan velgerne vurderer disse sakene, og deres tillit til de to kandidatene, vil spille en avgjørende rolle i valgets utfall. Med tidligstemming i gang og valgdagen nært forestående, vil kampen om vippestatene være avgjørende for hvem som til slutt blir USAs neste president.
