Presidentvalget i 2024 nærmer seg, og igjen ser det ut til at USA kan stå overfor et scenario hvor den republikanske kandidaten, Donald Trump, kan vinne presidentskapet uten å vinne flertallet av de nasjonale stemmene. Dette ville være tredje gang siden år 2000 at en republikansk presidentkandidat inntar Det hvite hus, til tross for å ha fått færre stemmer enn sin demokratiske motstander.
Denne dynamikken, som allerede har funnet sted både i 2000 og 2016, skyldes det omdiskuterte valgmannskollegiet – systemet som fordeler stemmer på statlig nivå, ikke nasjonalt. Selv om Joe Biden vant over 7 millioner flere stemmer enn Trump i 2020, var det mindre enn 50 000 stemmer i tre nøkkelstater som til slutt avgjorde valget i Bidens favør. Dette viser hvor små marginer som kan avgjøre valget, selv når den ene kandidaten får et klart flertall av stemmene nasjonalt.
En fersk undersøkelse fra Pew Research Center viser at over seks av ti amerikanere foretrekker å se vinneren av presidentvalget som personen som får flest stemmer nasjonalt. Likevel ønsker omtrent en tredjedel å beholde systemet med valgmannskollegiet.
Valgmannskollegiets skjevheter gir Trump en fordel
Ifølge Harvard-professor Gautam Mukunda er dette et av de største problemene med valgmannskollegiet. Små stater som Wyoming får langt mer innflytelse enn store stater som California, noe som betyr at hver enkelt stemme i Wyoming veier tyngre enn stemmene i California. «Det faktum at folk i Wyoming har nesten fire ganger så mye makt som folk i California i presidentvalget, er grunnleggende i strid med det vi sier at vi står for som et demokrati,» sier Mukunda.
Dette systemet, kombinert med Trumps sterke støtte i vippestater som Georgia, Arizona, og Wisconsin, gir ham en reell mulighet til å sikre seg et flertall av valgmannsstemmene – selv om han ikke vinner flest stemmer nasjonalt.
Demokrater frykter gjentakelse av 2016
Mange demokrater frykter at 2024 kan bli en gjentakelse av valget i 2016, der Hillary Clinton vant over 3 millioner flere stemmer enn Trump, men likevel tapte valgmannskollegiet. Visepresidentkandidat Tim Walz fra Minnesota har vært en av flere demokratiske ledere som nå presser på for å avskaffe valgmannskollegiet. «Vi vet alle at valgmannskollegiet må bort,» sa Walz nylig under en innsamlingsaksjon. «Vi trenger en nasjonal folkeavstemning som teller.»
Denne frykten er ikke ubegrunnet. Selv om nasjonale meningsmålinger viser at visepresident Kamala Harris leder på nasjonalt nivå, kan Trump fortsatt sikre seg seieren gjennom valgmannskollegiet, hvor små marginer i vippestater kan avgjøre utfallet.
I 2020 ble hele 96 prosent av valgkampbegivenhetene holdt i 12 nøkkel-vippestater, hvor kandidatene var innenfor 46–54 prosent i oppslutning. Dette mønsteret fortsetter i 2024, med spådommer om at 80 prosent av amerikanerne vil bli ignorert fordi de bor i stater som ikke er tett konkurrert. Dette har gjort at mange små stater, rurale områder, landbruksstater, sørstater, veststater og nordøststater ofte blir betraktet som politisk irrelevante.
Hvordan Trump kan vinne uten flertallet
I 2020 var Biden bare 45 000 stemmer unna å tape valget, til tross for sin store ledelse i folkeavstemningen. Hvis Trump klarer å vinne tilbake nøkkelstatene han tapte i 2020 – som Georgia, Arizona og Wisconsin – kan han igjen vinne presidentskapet uten å vinne flertallet av stemmene nasjonalt. Dette er et scenario som republikanske strateger har jobbet med å maksimere, mens demokrater forsøker å mobilisere velgere i vippestatene for å hindre en repetisjon av 2016.
Den republikanske valgkampstrategen Brad Smith, som tidligere har tjenestegjort i Federal Election Commission, forsvarer valgmannskollegiet. Han påpeker at vippestatene, som inkluderer både stater med store minoritetsbefolkninger og stater med færre, representerer et bredt spekter av Amerika. «Dette tvinger kandidatene til å ha en plattform som appellerer til store deler av Amerika – eller i det minste unngå å frastøte dem,» sier Smith.
Et usikkert utfall
Valget i 2024 ser ut til å bli like tett som de foregående valgene, og det er fullt mulig at Trump kan vinne valgmannskollegiet uten å vinne flertallet av stemmene. Dette setter igjen valgmannskollegiet i fokus og reiser spørsmål om systemets legitimitet i en tid hvor stadig flere amerikanere ønsker en direkte nasjonal folkeavstemning.
Det er ikke første gang dette har skjedd, og om Trump skulle klare det igjen, vil det trolig utløse enda sterkere krav om reform av USAs valgsystem.
