I ny meningsmåling stuper tilliten til Høyesterett. Domstolens konservative flertall har dømt flere kontroversielle avgjørelser som har hatt store konsekvenser for amerikansk politikk og samfunnsliv. Dette har ført til at tilliten til Høyesterett har sunket, og mange amerikanere føler at dommerne er mer styrt av personlige ideologier enn av objektiv rettspraksis.
Høyesteretts manglende vilje til å bøye seg til folkeopinionen har åpenbart ikke gjort mye for å forbedre dens omdømme blant amerikanerne: Ifølge 538s gjennomsnitt for meningsmålinger nådde Høyesteretts netto oppslutning et historisk lavpunkt på -22,8 prosentpoeng ved slutten av mai. oppslutning har økt litt siden da, men domstolen har fortsatt den laveste oppsluttningen siden man begynte å stille spørsmålet i 2021, med -17,2 poeng.
Denne misnøyen reflekteres også i andre meningsmålinger. I en AP-NORC-undersøkelse fra slutten av juni sa bare 16 prosent av respondentene at de hadde «stor tillit» til Høyesterett, ned fra 28 prosent i februar 2020.
Etter en jevn strøm av nyheter om forskjellige etikk-skandaler og personlige konflikter blant dommerne de siste årene, er offentligheten heller ikke særlig trygg på deres nøytralitet. I AP-NORC-undersøkelsen sa 70 prosent av amerikanerne at de mener dommerne er mer styrt av sine egne meninger og ideologier enn av å være upartiske når det gjelder å avgjøre saker.
Ultrakonservativ Høyesterett
Høyesterett i USA har de siste årene tatt en rekke avgjørelser som har bekreftet domstolens konservative dominans. Ifølge analyser har de konservative dommerne vunnet frem i hele 62 prosent av sakene, ofte med dramatiske konsekvenser. For mange ultra konservative har disse avgjørelsene vært en drøm som har gått i oppfyllelse, mens for de liberale og moderate har vært et mareritt.
En av de mest kontroversielle avgjørelsene kom i 2022, da domstolen opphevet Roe v. Wade, en rettspraksis som i over 50 år har sikret amerikanske kvinner retten til abort. Ved å fjerne denne konstitusjonelle rettigheten, slettet Høyesterett et halvt århundre med presedens og flyttet abortlovgivning tilbake til statene. Kort tid etter den tragiske skytemassakren i Uvalde, Texas, avsa domstolen også en avgjørelse som gjorde det vanskeligere å regulere våpen.
Store konsekvenser
I en viktig miljøsak begrenset Høyesterett Environmental Protection Agency (EPA) sin evne til å håndtere klimaendringer, og dette signaliserte at også andre statlige reguleringer innen helse og sikkerhet kunne være i fare. Domstolen har i tillegg tatt flere avgjørelser knyttet til religionsutøvelse, der prinsippet om separasjon mellom kirke og stat nesten ble ignorert.
En av de mest omtalte sakene handlet om en videregående amerikansk fotballtrener som ønsket å be på 50-yardlinjen etter kamper, omgitt av spillere. Domstolen dømte til fordel for treneren, noe som utvidet læreres rett til å uttrykke religiøse overbevisninger på jobb. Dette skapte bekymring for at tidligere avgjørelser som forbyr lærere å lede bønn i klasserommet, kunne bli utfordret. Jusprofessor Douglas Laycock fra Universitetet i Virginia, en forkjemper for religionsfrihet, påpekte at det nå er uklart hvordan skoler og domstoler skal skille mellom bønn på fotballbanen og i klasserommet.
Fjerning av regler som skiller kirke og stat
Domstolens beslutning i bønnesaken er en del av en bredere trend de siste årene, der flere regler som tidligere opprettholdt et skille mellom kirke og stat, er blitt fjernet. Blant annet har Høyesterett slått fast at grunnloven hindrer føderale antidiskrimineringslover fra å gjelde for legelærere ved religiøse skoler. Dette inkluderer lover som krever tilrettelegging for syke eller funksjonshemmede ansatte.
Videre dømte domstolen til fordel for en katolsk sosialtjenesteorganisasjon som nektet å samarbeide med homofile par som ønsket å bli fosterforeldre, til tross for at dette var et krav i deres kontrakt med byen Philadelphia. Høyesterett har også gitt private selskaper rett til å nekte, på religiøst grunnlag, å tilby forsikringsdekning for prevensjon til sine ansatte.
«Det er egentlig ikke et mareritt, fordi du våkner fra et mareritt, og det er over på et tidspunkt,» sier høyesterettsadvokat Tom Goldstein, utgiver av SCOTUSblog. «Problemet for den amerikanske venstresiden, og for moderate konservative også, er at de er fanget med denne domstolen i minst et kvart århundre. Og vi har et konservativt flertall som flytter målstengene på alle tenkelige områder.»
Åpnet for korrupsjon: Høyesterettsdom om gaver vekker sterke reaksjoner
I en omstridt avgjørelse har USAs Høyesterett åpnet for det mange mener kan legalisere en form for korrupsjon. I en 6-3 avgjørelse i saken Snyder v. United States, skrevet av dommer Brett Kavanaugh, slo domstolen fast at gaver og betalinger gitt til statlige og lokale tjenestemenn etter at offentlige handlinger er utført, ikke kan klassifiseres som bestikkelser. Så lenge gavene kommer etter handlingen og ikke før, anser domstolen dem ikke som ulovlige, forutsatt at det finnes en plausibel fornektelse av hva gavene representerer.
Denne avgjørelsen har vakt betydelig bekymring blant kritikere som mener at det nå er fritt fram for rike personer og selskaper å betale tjenestemenn for handlinger som passer deres politiske agenda eller forretningsinteresser. Det kan være i form av overdådige gaver, feriereiser, eller direkte pengebetalinger. Dette anses som en videre legalisering av det som allerede oppfattes som en problematisk kultur rundt påvirkning og korrupsjon i amerikansk politikk.
Den aktuelle saken gjelder James Snyder, tidligere ordfører i Portage, Indiana, som i 2013 tildelte en kontrakt til lastebilselskapet Great Lakes Peterbilt. Etter å ha tildelt kontrakten mottok Snyder en sjekk på $13,000 fra selskapet. Snyder ble opprinnelig dømt for korrupsjon og fikk en fengselsstraff på 21 måneder. Han hevdet at bestikkelsen ikke var ulovlig, fordi betalingen kom etter kontraktstildelingen, ikke før. Denne argumentasjonen ble godkjent av høyesterett.
Dommere og dyre gaver
Høyesterett har selv vært under lupen for etikk-brudd, særlig blant de konservative dommerne. Ifølge ProPublica har dommer Clarence Thomas mottatt ferier, eiendomskjøp og private flyturer fra milliardæren Harlan Crow, samt finansiering av en bobil fra en annen velstående støttespiller. Thomas har forsvart disse gavene som personlig gjestfrihet fra nære venner, men mange mener at disse gavene setter spørsmålstegn ved hans habilitet.
Dommer Samuel Alito er også blitt kritisert for å ha mottatt gjestfrihet fra republikanernes donor Paul Singer, inkludert en privat flytur til Alaska der Alito bodde på en eksklusiv fiskeresort og angivelig drakk vin til en verdi av 1,000 dollar på milliardærens regning. Selv om ingen direkte koblinger mellom gavene og dommernes juridiske avgjørelser har blitt bevist, skaper dette en betydelig mistillit blant offentligheten.
Reform i rettsvesenet
President Joe Biden la i sommer frem forslag om flere reformer for Høyesterett, inkludert tidsbegrensninger for dommere, en håndhevbar etikkodeks og en grunnlovsendring for å begrense presidentens immunitet. Målet med reformene er å gjenopprette offentlig tillit til institusjonen etter flere kontroversielle avgjørelser og etikk-skandaler.
«Dette landet ble grunnlagt på et enkelt, men dypt prinsipp: Ingen står over loven,» skrev Biden i en kronikk i Washington Post. «Ikke presidenten i USA. Ikke en dommer i Høyesterett i USA. Ingen.»
Presidenten fremhevet at amerikanere har begynt å stille spørsmål ved domstolens rettferdighet og uavhengighet, spesielt etter avgjørelser som har opphevet beskyttelsen av grunnleggende rettigheter. Han understreket at kongressens handlinger er nødvendige for å gjenopprette tillit og sikre ansvarlighet. «Det som skjer nå er ikke normalt, og det undergraver offentlighetens tillit til domstolens avgjørelser, inkludert de som påvirker personlige friheter,» skrev Biden. «Vi står nå ved et brudd.»
En sentral del av reformene er å begrense tjenestetiden for høyesterettsdommere til 18 år, slik at hver president kan utnevne to dommere per presidentperiode. Forslaget speiler lignende initiativ fra lovgivere og interessegrupper, og det har vært bred tverrpolitisk støtte for tidsbegrensninger. Historisk sett var den gjennomsnittlige tjenestetiden for en høyesterettsdommer 15 år frem til 1960-tallet. I dag sitter dommerne nesten dobbelt så lenge.
Biden foreslo også at dommerne må følge en håndhevbar etikkodeks. Idag håndhever dommerne sin egen etiske retningslinjer, noe som har blitt kritisert etter avsløringer om uopplyste etiske overtredelser. Den nye kodeksen vil kreve at dommerne avslører gaver, avstår fra offentlig politisk aktivitet, og trekker seg fra saker der de har interessekonflikter.
Hvordan ble det slik?
Clarence Thomas, det lengstsittende medlemmet av dagens høyesterett, ble bekreftet som dommer i 1991. På den tiden hadde republikanerne vunnet flertallet av stemmene i syv av de ti foregående presidentvalgene (1952–1988). Siden den gang har republikanerne kun vunnet det populære valget én gang, men to republikanske presidenter, George W. Bush og Donald Trump, ble president ved å vinne valgmannskollegiet.
Disse to presidentene utnevnte til sammen fem av de nåværende dommerne, og sammen med Thomas utgjør de det nåværende 6-3 konservative superflertallet. Trumps seier i 2016 mot Hillary Clinton og George W. Bushs seier i 2000 mot Al Gore, var avgjørende for dette skiftet i domstolen.
Republikanerne har hatt flaks med å få utnevnt dommere i perioder hvor de kontrollerte både Det hvite hus og Senatet. Selv om presidentembetet har vekslet mellom partiene siden andre verdenskrig, har ingen demokratisk president fått utnevnt en høyesterettsjustitiarius i denne perioden. Av de 20 bekreftede utnevnelsene til Høyesterett siden Nixon tiltrådte, har republikanske presidenter stått for 15 av dem, mens demokratiske presidenter kun har utnevnt fem.
Med et solid konservativt flertall i Høyesterett er det forventet at flere kontroversielle avgjørelser vil komme i årene fremover. Domstolens retning har allerede hatt betydelige konsekvenser for viktige spørsmål som religionsfrihet, våpenkontroll og miljøvern. For mange er bekymret for hvor kondervativ Høyesterett vil dømme i sine avgjørelser, og hva dette vil bety for USAs fremtid.
